Asbjørn Dørumsgard (født 28. februar 1887 i Rælingen, død 12. november 1968 i Rælingen) var sønn av lærer og kirkesanger Arnt Olsen Dørumsgard og Karen Pedersdatter. Han var gift med Tora Bjørnholt (født 1885 i Rælingen, død 23. januar 1973).
Dørumsgard var aktiv i lokalpolitikken i 52 år, og det sies at at han i denne perioden kun var borte fra to kommunestyremøter. Han var ordfører i Fet fra 1914 til 1929. Da Rælingen ble egen kommune i 1929, fortsette han som ordfører der frem til 1931. Etter at han ble kastet som Arbeiderpartiets ordførerkandidat før kommunevalget i 1931 ble han innvalgt på sin egen liste, Det socialdemokratiske partis liste.
Ved valget tre år senere, i 1934, hadde listen byttet navn til Det sosialdemokratiske parti. Listen fikk atter et nytt navn i 1937, da listen gikk under navnet Arbeidernes opposisjonsliste. Ved kommunevalget høsten 1945 ble Dørumsgards liste uten representasjon i kommunestyret. Det skulle imidlertid ikke gå mer enn to år for Dørumsgard var tilbake i kommunestyret, denne gangen innvalgt på Opposisjonens liste og dette navnet beholdt listen frem til den siste gang ble representert i kommunestyret ved valget i 1975. Ved valget i 1975 stilte opposisjonen fellesliste sammen med Anders Langes Parti. Dørumsgard selv gitt ut av kommunestyret etter valget i 1967.
Dørumsgard var redaktør, forfatter og dikter. Han var redaktør for først bind av bygdeboka som ble utgitt i 1955. Han ga ut 15 diktsamlinger.
Det er ingen overdrivelse å si at Dørumsgard var en kontroversiell figur. Både som redaktør av Lillestrømposten og som politiker kom Dørumsgard med uttalelser og beskrivelser av andre som førte til injuriesøksmål. I oktober 1933 ble Dørumsgard dømt til 45 dagers betinget fengsel for injurierende uttalelser om herredskasserer Holthe som han hadde kommet med under kommunestyremøter. Dørumsgard hadde hevdet at herredskassereren hadde laget uhumskheter i de kommunale regnskapene og også at han hadde sjikanert fattige arbeidere.
Østlandets Blad bragte 18. februar 1931 noen eksempler på kontroversene rundt Dørumsgard:
Tonen i Lillestrøm
Vi kan ikke nekte våre lesere den temmelig tvilsomme fornøielse å se et lite eksempel på hvad «Lillestrømposten» titt og ofte serverer sitt publikum. Bladet redigeres av ordfører Asbjørn Dørumsgard., som foruten å skjelle sine kollegaer ut, særlig utmerker seg ved å sette sitt eget billede inn i avisen flere gange rom året. Det gjelder ikke å bli glemt forstås. Eksemplet i sin motbydelige uappetittelighet er sålydende:
ERTER OG OG OPPGULP
Redaktøren av «Akershus» har ennu ikke fått lægdom for sine slemme opgulp. Det er særlig erter han ikke tåler. De har nu ligget i vommen hans i snart 12 år. Det stinker
Redaktøren av «Lillestrømposten» er grepet i løgn mot bedre vidende og redaktøren av «Akershus» er en fullblods løgner. Det er en ganske pen beite. Sandelig er Rælingen formannskap hedret med to vakre eksemplarer av arten.
Det er den stygge ordføreren som er «kretsreguleringens fader og ophavsmann, og skolestreiken er derfor også et slag rettet mot ham», slriver den fullblodsne. Efter dette skulde man tro at ordføreren, som bor midt i streikesonen står på krigsfor med sine naboer. Men nei da, forholdene er så idylliske at at der ikke er vekslet et vondt ord mellem den fele ordføreren og de streikende syndere. Hadde Haakon Tveten bodd så langt ut kan hende han hadde fått juling.
Den yskyldige engel i «Akershus» har aldri overtfalt arbeiderungdomslaget skriver han. Nei han er så gemyttelig og koselig at det er svært. Han skriver nesten aldri et stygt ord om arbeiderne og deres organisasjoner. Hvordan var det? Stinker det ikke lenger av møkk? Brukes ikke skolene i Rælingen lenger av den forhatte arbeiderungdom?
Dette er ikke av hans kraftigste salver, men kan vel tjene som en gjennemsnittsprøve. Man må uvilkårlig spørre hvad slags publikum denne mann mener å ha og man må få en sbal mistanke om at mentaliteten i og omkring Lillestrøm ikke er som den bør, når slikt kan fortsette fra år til år. Det rager jo ikke oss, men sannt å si så skammer vi oss på standens vegne. Men stakkar, – han trår vel bare i de fotspor andre og «større ånder» har satt og daglig setter for å markere «pressens oppdragende makt».
Artikkelen viser til en årelang feide mellom Dørumsgard og redaktøren i avisen Akershus Håkon Tveten. Begge satt på dette tidspunktet både i kommunestyret og formannskapet i Rælingen. Tveten reisste i 1930 injuriesøksmål mot Dørumsgard, som svarte med motsøksmål.
.