Martin Ludolf Kristian Anton Andreas Hasselberg Johansen (født 6. juli 1900 i Ørsnes i Vågan, død 12. oktober 1977 i Rælingen) var sønn av Nils Petter Hof Johansen og Berntine Hasselberg . Han giftet seg i 1925 med Ragnhild Hasselberg Johansen som hadde Simonsen som pikenavn (født 28. oktober 1905 i Narvik, død 23. august 1968 i Rælingen).
Ved folketellingen i 1910 står han oppført som pleiesønn hos Anton Olsen Bræckan og hans kone Birgitta Sofie. Ti år senere er han bosatt i Narvik og registrert som ekstraarbeider ved Jernbanen. Samme år hadde han blitt uteksaminert fra underoffiserskolen i Harstad, og ar i 10 år fastlønnet som fenrik.
Hasselberg Johansen flyttet til Rælingen i 1935. Der bodde han i Dammensvegen 9 frem til 1969. Valg av bosted var neppe tilfeldig, da beliggenheten må ha vært svært praktisk for en mann som jobbet som konduktør i NSB. Det skulle snart vise seg at Hasslberger’n, som han ofte ble kalt, skulle få en lang lokalpolitisk karriere. Allerede i 1939 ble han valgt til formann i skolestyret, og han beholdt denne posisjonen sammenhengende frem til 1972. Etter frigjøringen i 1945 ble han valgt inn kommunestyret hvor han var varaordfører fra 1946 til 1947. Etter fire år utenfor kommunestyret ble Hasselberg Johansen ordfører i 1952. Han ble sittende i ordførerstolen frem til 1972.
Hasselberg Johansen var en godt likt og høyt respektert ordfører. I sitt siste år som ordfører skapte han nok en viss brudulje internt i eget parti da han sammen med varaordfører Karsten Kihlberg og fire andre partifeller nektet å bøye seg for et vedtak i Rælingen Arbeiderparti og dermed sikret flertall for byggingen av Øvre Rælingen kirke på Petrinehøy.
Familiemedlemmer i kommunestyret i Rælingen:
Marit Bredesen (datter)